Tryggere cellegiftbehandling ved Nordlandssykehuset

Kreftavdelingen ved Nordlandssykehuset tar imot pasienter fra hele Nordland. Hit kommer de for igangsetting og evaluering av kreftbehandling. De som bor nærmest får også cellegiftbehandlingen sin her.
Til sammen går rundt 1100 pasienter årlig inn dørene her og antallet øker med rundt fem prosent i året. En økning som skyldes både en aldrende befolkning, bedre behandling og en økende forekomst av enkelte krefttyper. 
Avdeling for kreft og lindrende behandling, som er avdelingens offisielle navn, ligger i den gamle delen av Nordlandssykehuset. Den som brant i 1968. Det er lite som minner om brannen nå. Bak de tykke murveggene er det stål, glass og moderne teknologi.  
Og uhyre sårbare pasienter i livskrise. 
Sårbare pasienter gir ikke rom for feil
– Det er ikke rom for å gjøre feil. Små feil kan få alvorlige følger. Likevel hender det at det skjer. Det er ikke til å unngå så lenge det er mennesker som utfører tjenesten. Men det gjelder at det blir så få av dem som mulig. Det handler om å tette hullene. Gjøre systemene så gode som mulig, sier Siv Gyda Aanes, konstituert overlege på kreftavdelingen ved Nordlandssykehuset. 

NYTT OG GAMMELT: Kreftavdelingen i Nordlandssykehuset ligger bak disse veggene og tar årlig imot rundt 1100 pasienter fra hele Nordland. 

– Fordi den er så kompleks er kjemoterapi den medikasjonen hvor det gjøres flest feil internasjonalt. Feilene skjer helt fra utregning til preparering, administrasjon og kommunikasjon. Dette er altså ikke et problem som er spesielt for Nordlandssykehuset. 
– Har pasienter mistet livet som følge av feilmedisinering på kreftavdelingen?
– Nei, heldigvis. Avvikene som hadde skjedd hos oss, hadde ikke hatt slike følger. Men i verst fall kan det skje. Vi jobber med svært sårbare pasienter og potent giftige legemidler, understreker Aanes.

Det handler om å tette hullene. Gjøre systemene så gode som mulig


Tryggere cellegift
Våren 2017 var Siv Gyda Aanes LIS-lege (lege i spesialisering) på Kreftavdelingen samtidig som hun gjennomførte en forbedringsutdanning for leger i regi av Pasientsikkerhetsprogrammet. 


– Et stadig økende antall pasienter i kombinasjon med mer avanserte, persontilpassede og potente kreftmedisiner, som blant annet immunterapi, øker faren for at feil kan skje. Målet med prosjektet Trygg cytostatika var å forbedre rutiner og systemet rundt dosering og administrasjon av cellegift for å gjøre dette tryggere, forklarer Aanes. 
Resultatmålet var å redusere antall avvik med 50 prosent innen 1. januar 2018. Det målet har avdelingen nådd. Og så langt i 2018 har de ikke hatt et eneste tilfelle av feilmedisinering. 
 Analyserte feil tilbake til 2013


Basert på analysearbeidet ble det satt i gang flere konkrete tiltak rettet mot både leger og sykepleiere på avdelingen. Et av de viktigste var å ta i bruk sjekklister ved dosering og administrasjon av cellegift for både leger og sykepleiere.

Se til luftfarten. De har en meldekultur som vi i helsetjenesten bør lære av SJEKKLISTE: Et av de viktigste tiltakene var å ta i bruk sjekklister ved dosering og administrasjon av cellegift for både leger og sykepleiere.
Sjekklister og avviksmeldinger
– Sjekklistene er noe av det jeg er mest stolt over å ha fått på plass. De har ført til økt trygghet for både ansatte og pasienter, forteller hun. 
Når det kommer til sikkerhet mener kreftlegen vi har mye å lære av luftfarten. 

– Verdens Helseorganisasjons sjekkliste for kirurgi, som regnes for alle sjekklisters mor innenfor helsevesenet, henter både informasjon og inspirasjon fra luftfarten. I luftfarten er de helt ekstremt gode til å melde avvik. De har en meldekultur som vi i helsetjenesten bør lære av.

– Hvor viktig er det å melde avvik?
– Det er alfa og omega. Det er bare slik vi kan unngå at feil skjer på nytt. Gjennom prosjektet har vi jobbet mye med å melde avvik og aktivt diskutere avvik på avdelingen. Her har for øvrig vi leger mye å lære av sykepleierne. De har en helt annen kultur både for å be om hjelp og å melde avvik, understreker Aanes. 

FOKUS PÅ SIKKERHET: – Reaksjonene fra pasientene har så langt vært udelt positive. De opplever det som en ekstra trygghet at vi har fokus på sikkerhet, sier kreftsykepleier Elisabeth Skarsten (t.h.). Hun har spilt en viktig rolle i forbedringsprosjektet.

Trygghet for pasientene
Arbeidsgruppa til Trygg cytostatika har bestått av to leger, en kreftsykepleier og en brukerrepresentant. Noen av tiltakene retter seg direkte mot og involvere pasienten. Blant annet blir antall dager siden sist avvik synliggjort på en tavle i korridoren. 

– Alle avvikene som er registrert så langt i år, ble oppdaget før de fikk konsekvenser for pasienten, sier kreftsykepleier Elisabeth Skarstein, som har vært med i arbeidsgruppa.
 
– Det har vært svært verdifullt å ha med en representant for pasientene hele veien. Vi var veldig spente på hvordan pasientene våre skulle reagere både på sjekklisten og synliggjøringen av avvikene. Ville det gjøre dem utrygge? Reaksjonene fra pasientene har så langt vært udelt positive. De opplever det som en ekstra trygghet at vi har fokus på sikkerhet, understreker Skarstein.

ÅPENHET: På korridoren kan pasientene selv se hvor mange dager det er siden siste avvik ble meldt.

Små endringer - store forbedringer

Alle som har jobbet med store endringsprosesser, både i helsevesenet og i andre organisasjoner, vet at det er mye som skal til for å lykkes. Noe av det som har inspirert Siv Gyda Aanes, er erfaringene hun tok med seg tilbake til sykehuset etter å ha jobbet som kommunelege på Rødøy i et år. 
– En av de viktigste erfaringene jeg tok med meg derfra, var at små endringen kan føre til store forbedringer for pasientene. Jeg elsker å jobbe med å forbedre systemer. Det er veldig motiverende, poengterer Aanes. 


– Vi har allerede delt erfaringer med kolleger på UNN og Finnmarkssykehuset. Pengene vi får i forbindelse med Forbedringsprisen til Helse Nord skal vi blant annet bruke til å besøke alle kreftpoliklinikkene på Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset.
Siv Gyda Aanes og hennes kolleger mottok Helse Nords forbedringspris onsdag 5. desember 2018 klokken 12.00 på Nordlandssykehuset.