Utfordringer og muligheter

Flere eldre, færre yngre og i yrkesaktiv alder, medisinsk og teknologisk utvikling, sentralisering og sikkerhetspolitisk trusselbilde er utfordringer som må møtes for å sikre likeverdige spesialisthelsetjenester.

Regional utviklingsplan 2042 beskriver hvordan Helse Nord skal møte utfordringene for å kunne tilby likeverdige spesialisthelsetjenester i dag og i fremtiden. 

HN-TrenderUtviklingstrekk-HelseNord.pdf

Befolkningens tillit til offentlige helsetjenester avhenger av at vi kan tilby tjenester av høy kvalitet i dag og i fremtiden. Behovet for helsetjenester øker samtidig som tilgangen til helsepersonell svekkes. Det krever tydelig prioritering, riktig ressursbruk og styrket evne til omstilling. Medvirkning fra brukere og medarbeidere er en forutsetning for å lykkes.

Flere eldre øker behovet for spesialisthelsetjenester

Framskrivninger viser at befolkningens behov for somatiske spesialisthelsetjenester øker mot 2045. Veksten skyldes hovedsakelig vekst i antall eldre, som er den eneste aldersgruppen med forventet vekst i årene fremover. Behovet for liggedøgn forventes å øke med 7,3 prosent, mens forventet vekst i polikliniske kontakter øker med 12,8 prosent.

Samtidig viser framskrivningsmodellen at flere tiltak kan bremse veksten betydelig. Friskere aldring er enkeltfaktoren med størst reduksjon i behovet for liggedøgn. Medvirkning, brukerstyrte tjenester og god helsekompetanse er viktig for å støtte opp under pasienter og pårørendes mulighet for forebygging og egenmestring.

Les mer om dette her:

Framskrivningsmodellen legger til grunn en betydelig reduksjon i utskrivningsklare liggedøgn, noe som forutsetter gode overganger og samhandling med kommunene. Kortere oppholdstid, mer dagkirurgi og mindre variasjon i innleggelsespraksis er andre faktorer som demper veksten.

Færre unødvendige kontroller frigjør tid til utredning og behandling med høyere helsegevinst. Mer digital skjemabasert oppfølging og brukerstyrt oppfølging sparer pasientene for unødvendig kontakt og reiser. Bedre samhandling gir sammenhengende pasientforløp for den enkelte og rett behandling på rett sted til rett tid.

Mer om framskrivninger av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester finner du på vår temaside her: 

Rask faglig og teknologisk utvikling

Medisinskfaglig utvikling og høyspesialisering virker personelldrivende gjennom faglige krav til kvalitet, volum, forsvarlighet, og investeringer i utstyr. Sammen med utviklingen innen kunstig intelligens (KI) har endringshastigheten økt.

Når bosetningen er spredt er det nødvendig at det utbredte og vanlige tilbys spredt slik at befolkningen har god tilgang til helsehjelp uten å måtte reise langt. Faglig samarbeid, hospitering og ambulering blir derfor enda viktigere i årene fremover. Tilbud som krever høyspesialisert kompetanse og volum må samles når det er nødvendig for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Flere lever lengre med kroniske og samtidige sykdommer. Det øker behovet for helhetlige tilbud med god breddekompetanse innen eks. indremedisin og kirurgi. Det er samtidig behov for spesialisert kompetanse for å ivareta faglig kvalitet og likeverdighet. Prioritering, riktig og effektiv bruk av ressursene er derfor stadig viktigere. 

Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Vår viktigste og knappeste ressurs er helsepersonell. Færre yngre og i yrkesaktiv alder begrenser tilgangen og vi må derfor organisere virksomheten slik at vi beholder viktige medarbeidere og bruker kompetansen riktig. 

Helse Nord utdanner en betydelig andel av landets leger og sykepleiere, men beholder for få etter endt utdanning. Vi har derfor vesentlig mer innleie enn de andre helseregionene. 

Lavt befolkningsgrunnlag gjør at store ressurser brukes på få pasienter. Offentlige utredninger som perspektivmeldingen og helsepersonellkommisjonen viser at behovet for helsepersonell vil øke ytterligere i årene fremover. Helse Nord må sikre sterke fagmiljø slik at kompetansen blir værende og at tiden går til pasientrettet arbeid.

Dette beskrives mer under Medarbeideren. 

Flere eldre og færre yngre endrer Nord-Norge

Allerede fra 2023 var det flere over 65 år enn under 19 år i Nord-Norge. Mange små kommuner og eldre befolkning bidrar til relativ befolkningsnedgang. Flere flytter til byene, og ut av landsdelen.

Nord-Norge har nå under 9 prosent av Norges befolkning, og andelen forventes å falle ytterligere. Befolkningsnedgangen har økonomiske konsekvenser da våre bevilgninger henger sammen med folketall. 

Behovet for helsetjenester øker samtidig som tilgangen til personell og økonomiske rammer blir forverret. Helse Nord må tilpasse tilbudet til befolkningens behov og samtidig ivareta hensynet til likeverdige tjenester.

Mer om befolkningsutvikling finner du under Framskrivninger og demografi. 

Krig har kommet nærmere

Nord-Norges geografiske plassering gjør oss særlig utsatt i krise og krig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det nødvendig å prioritere beredskap og forsvar. Et mer komplekst og alvorlig trusselbilde gjør at vi må vi tenke beredskap i alle ledd. Hybride trusler, trusler mot informasjonssikkerhet og infrastruktur har økt i omfang. 

Den endrede geopolitiske situasjonen påvirker sikkerhetspolitisk utvikling og vår rolle i regional og nasjonal beredskap. 

Helse Nord må kunne opprettholde kritiske tjenester og omstille kapasiteten raskt gjennom hele krisespekteret.

Les mer om dette under Sikkerhet og beredskap.

Naturkatastrofer, ekstremvær og antibiotikaresistens

Klimaendringer, ekstremvær og naturkatastrofer kan påvirke transport, forsyninger og infrastruktur. Helse Nord dekker nesten halvparten av Norges landareal når Svalbard inkluderes, og flytransport er derfor viktig noe både for befolkningen og helsepersonell som skal ambulere, hospitere og komme seg på jobb.

Klimaendringer bidrar til økt risiko for urent vann. Antibiotikaresistens og nye pandemier er trusler som utfordrer helsetjenesten. Helse Nord må derfor styrke motstandskraften mot hendelser som kan ramme pasientbehandling, transport, digitale systemer og forsyninger.

Tydeligere prioriteringer er nødvendig

Økte behov og knappere ressurser gjør tydelig prioritering nødvendig. Ressursene må brukes riktig og på tiltak som gir helsenytte. Det innebærer å redusere undersøkelser, utredning, behandling og diagnostikk av usikker eller lav nytteverdi. 

Prioritering handler om å sikre befolkningen likeverdig tilgang til riktige tjenester, til riktig tid og på riktig nivå.   

Regjeringen har i 2026 satt ned et nasjonalt råd for prioritering og bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. Rådet skal være en nasjonal arena for strategisk og prinsipiell drøfting av prioriteringsspørsmål og langsiktig bærekraft i helse- og omsorgstjenesten.