– Klokt og helt nødvendig

Dialogkonferansen er den første av to slike konferanser som skal holdes i forbindelse med det pågående arbeide med å utrede funksjons- og oppgavedelingen i Helse Nord. Den neste dialogkonferanse arrangeres i Tromsø mandag 8. mai.

– Spørsmålene om hvordan vi skal drifte og strukturere fremtidens spesialisthelsetjeneste i landsdelen berører og engasjerer, sa Marit Lind, konst. adm. direktør i Helse Nord RHF da hun åpnet konferansen.

​– Vi er i samme båt

Marit Lind pekte videre på at Helse Nord RHF har fått kritikk for manglende involvering av kommunene.

– Så langt i prosessen har vi brukt tiden på å analysere og dykke ned i de utfordringene vi har i spesialisthelsetjenesten. Det er etter styremøtet i Helse Nord 31. mai selve utredningsarbeidet starter. Og da er det en selvfølge å involvere kommunene. Vi er i samme båt med mange av de samme utfordringene, hvorav mangelen på fagfolk er den største. Jeg er glad for at så mange har prioriterer å være her i dag, sa Lind. 

Hun understreket videre at Helse Nord RHF sin hovedoppgave er å sørge for spesialisthelsetjenester til den nordnorske befolkningen. 

– Det skal vi fortsette med i fremtiden, men fremover må vi gjøre det på en annen måte enn i dag, poengterte hun. 

​– Dagens struktur er ikke mulig å bemanne

Tonje Hansen, spesialrådgiver i Helse Nord RHF, benyttet anledningen til å forklare hvorfor endring er nødvendig.

– Vi kan ikke lenger drive spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge på samme måte som nå. Hovedgrunnen til det er mangelen på fagfolk, den medisinske spesialiseringen som krever mer fagfolk og befolkningsutviklingen. Dagens struktur er rett og slett ikke mulig å bemanne, forklarte Hansen.

Hun pekte videre på at foretakene i Helse Nord har skyhøy innleie av vikarer.

– Til tross for at vi bare har ni prosent av befolkningen, står vi for 40 prosent av all innleie fra vikarbyrå i spesialisthelsetjenesten. Det er både dyrt og sårbart, understreket Tonje Hansen. 

​Mange innspill 

I mars ba Helse Nord RHF kommunene komme med konkrete innspill til hvordan de, på en god og gjennomførbar måte, kunne involveres i det videre arbeid med utredningen av funksjon- og oppgavedeling. 

59 av de totalt 80 kommunene i Nord-Norge har sendt inn svar. ​Flere av disse innspillene ble presentert under dialogkonferansen. 

Det ble også satt av tid til diskusjoner rundt bordene. I tillegg benyttet flere av deltakerne anledningen til å si sin mening direkte fra talerstolen.

– Alle vil jo det beste for sine innbyggere

En av dem var Ellen Schjølberg, ordfører (Sp) i Grane kommune på Helgeland. «Å tro at dette blir en prosess uten støy, er jo litt som å tro på julenissen», sa hun fra scenen. 

– Hva tenker du om at Helse Nord arrangerer en slik dialogkonferanse? 

– Jeg tenker det er klokt og helt nødvendig at Helse Nord nå involverer kommunene. En god prosess som går som den skal, med gode diskusjoner, vil gi bedre resultater. Hvis man tar snarveier så blir det bare mer støy, sier Ellen Schjølberg og legger til: 

– Jeg forstår at Helse Nord må endre på grunn av mangelen på fagfolk. Dette er noe vi som kommune opplever selv. Frem til nylig har vi hatt stabil tilgang på helsepersonell. Det har vi ikke lenger, forteller hun.

​Som ordfører i en kommune med under 1500 innbyggere, er hun opptatt av at også de små kommunene må bli hørt.

– Alle vil jo det beste for sine innbyggere. Vi som er små er like mye verdt som de kommunene med mange innbyggere. Helse Nord må ha respekt for at også de må få frem sitt syn. Det er for øvrig stor forskjell på det som er planlagt og det som er akutt. De fleste forstår at de må reise litt for å få planlagt behandling. Men når det gjelder akuttfunksjoner og fødetilbud, så er det en annen sak, understreker Schjølberg. ​​

– Et skritt i riktig retning 

En annen som deltok på dialogkonferansen var Frank Johnsen, ordfører i Vågan kommune i Lofoten.

– Jeg er kritisk til at involveringen ikke startet fra første stund. Men dette er et skritt i riktig retning. Det er veldig bra at vi fikk satt oss ved samme bord, selv om forsamlingen kanskje var litt vel stor. Jeg tror et kommunalt koordineringsorgan, et av forslagene som ble presentert, kan bli veldig bra. Men da med representanter fra både vertskommuner og regionråd, og politisk og administrativ side, sier  Johnsen. 

–  Jeg er kritisk til at involveringen ikke startet fra første stund, men dette er et skritt i riktig retning, sier Frank Johnsen, ordfører i Vågan kommune.

Ordførere Lena Arntzen i Hadsel kommune, en vertskommune for et av sykehusene i Helse Nord, var også positiv til dialogkonferansen.

– Jeg mener det er en viktig og nødvendig konferanse. Jeg har sett frem til å komme hit og var spent på hva som skulle presenteres og rammene for at vi fikk komme med innspill. Jeg syns det er fint at det legges opp til en god prosess. Det viktigste for oss er at vi får medvirke i de gruppene som skal gjøre utredningene. Det er viktig for å sikre reell medvirkning, poengterer hun.  

Ordfører Lena Arntzen i Hadsel kommune mener det viktigste for kommunene er å få medvirke i de gruppene som skal gjøre utredningene.

​​Skal sikre involvering videre 

– Vi fikk gjennomgående grundige og konstruktive innspill både før og under konferansen. Det vitner om stort engasjement, og det er ingen tvil om at kommunene har et stort ønske om å bidra i det videre arbeidet. Kommunenes ønsker om medvirkning er viktig for oss. Og vi må få det til på en måte som er gjennomførbar, sier Marit Lind.

Helse Nord RHF arbeider nå med å sette sammen en organisering av hvordan utredningen av funksjons- og oppgavedelingen skal foregå. Det blir etablert arbeidsgrupper ledet av Helse Nord. Organisering og mandat for arbeidsgruppene skal vedtas av styret i Helse Nord 31. mai 2023​.  Styret vil da også få framlagt forslag til god og gjennomførbar involvering av kommunene.

Utredningen vil pågå gjennom hele 2023 og skal ende i en samlet plan for funksjons- og oppgavedeling som vil sendes på en bred høring.