— Ikke all behandling er til pasientens beste

Tre ansatte ved SKDE har allerede startet jobben: medisinsk rådgiver Marit Herder, seniorrådgiver Line Grongstad og analytiker Elisabeth Pedersen. Oppdraget, som har fått navnet “Hva skal sykehusene gjøre mindre av?”, er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene i Norge og skal ledes av SKDE. 

— Kort fortalt går oppdraget ut på å redusere utredninger og behandlinger som har lav helsegevinst for pasientene. Disse må det gjøres mindre av, slik at sykehusene frigjør ressurser til det som har en dokumentert helsegevinst for pasientene – det som faktisk virker, forteller Marit Herder. 

Må unngå skade og lidelse 

Flere nye behandlingsmetoder og diagnoseverktøy har gjort at dagens helsevesen stiller sterkere i kampen for å gjøre syke mennesker friske. Samtidig er også overdiagnostisering og overbehandling blitt aktuelle og viktige problemstillinger. Derfor er det nødvendig at helseforetakene vurderer om utredninger og behandlinger som tilbys ved norske sykehus i dag har god nok helsegevinst for pasientene.  

For i verste fall har de ikke bare lav helsegevinst, men de kan også være til skade for pasientene. Tall fra Norsk pasientskadeerstatning viser blant annet at de vanligste årsakene til svikt i behandlingen, er at det ikke var grunnlag for operasjon/behandling (12 %) og at feil behandlingsteknikk/metode ble benyttet (33 %). 

— Det er ikke all behandling som er til pasientens beste. Vi snakker i sykehusene om “first no harm”, men tallene tyder jo på at vi gjør ting i dag som kan være til skade. Vi håper jo at dette oppdraget kan være med på å bidra til færre pasientskader i framtida og bedre pasientsikkerhet, sier Line Strømhaug Grongstad. 

Viktig for framtida 

En annen grunn til å vurdere hva sykehusene skal gjøre mindre av, er å hindre overbelastning på helsepersonellet som skal gjøre jobben. Framtidens helsevesen må rigges slik at det tåler flere eldre og syke pasienter, til tross for at vi vet at det blir færre hender til å gjøre jobben.  

— Ved å flytte ressurser og tidsbruk over til det vi vet virker, framfor det som har lav helsegevinst, så kan helsepersonell få bedre kapasitet til å undersøke og behandle flere som virkelig trenger og har nytte av behandlingen. Det kan også bidra til kortere ventetid og færre fristbrudd, sier Marit Herder. 

— I tillegg er det også et mål å redusere uønsket variasjon i pasientbehandlingen, slik at alle pasienter i Norge får like god behandling uansett hvor i landet de bor, sier Elisabeth Pedersen.  

I dag kan ikke pasienter ta for gitt at de får tilbud om den samme behandlingen. Også innenfor hvert RHF kan det finnes forskjeller i hvilken behandling som tilbys, til tross for at det finnes retningslinjer som skal følges. For å få til en endring over hele landet er derfor “Hva skal sykehusene gjøre mindre av?” et felles oppdrag som alle de fire regionale helseforetakene er involvert i. 

Medisinske fagmiljø involveres 

For å lykkes med å redusere bruken av unødvendige undersøkelser og behandlinger, skal de medisinske fagmiljøene involveres i arbeidet. Fagmiljøene må være med å definere hvilke pasienter som bør få, og hvilke pasienter som ikke bør få, undersøkelser og behandlinger som det i dag er enighet om at det gjøres for mye av. Dette skal gjøres ved å oppnevne faggrupper innenfor områder hvor aktivitetsreduksjon kan være aktuelt. Faggruppene skal bestå av representanter fra de fire helseregionene i tillegg til andre representanter der det er nødvendig. 

I tillegg er det viktig å ha med ledelsen ved sykehusene, slik at forslagene gjennomføres i praksis. Derfor utgjør fagdirektørene ved de fire regionale helseforetakene oppdragets styringsgruppe. I tillegg sitter de assisterende fagdirektørene ved de regionale helseforetakene i en nasjonal operativ gruppe (med forkortelsen NOR) sammen med representantene fra SKDE. NOR kommer med forslag til hvilke typer utredning og behandling faggruppene skal vurdere. I tillegg har gruppa ansvar for å følge opp og gjennomføre tiltakene faggruppene foreslår i sin region. 

— Det kommer til å bli mange diskusjoner, og sikkert ikke enighet om alt heller. Men dette er et fast oppdrag som skal gå over tid, så det blir spennende å følge, sier Line Strømhaug Grongstad.