Stor sosial ulikhet i behandling av hjerteflimmer

​​​Som hjerteflimmerpasient er du også best stilt hvis du hører inn under opptaksområdet til St. Olavs hospital i Trondheim. Pasienter bosatt i dette området hadde rundt tre ganger så høy sannsynlighet for å få ablasjon som behandlingsmåte (20,1 %), sammenlignet med pasienter bosatt i henvisningsområdet til Finnmarkssykehuset (7,1 %). Eldre kvinner bosatt i Finnmark hadde lavest sannsynlighet for å få denne behandlingen.

Det viser en studie gjort på atrieflimmerpasienter i Norge i tidsperioden 2008—2017. Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerteflimmer, og har betydelig påvirkning på en pasients livskvalitet, sykelighet og dødelighet.​

​​Pasientrelaterte og geografiske forskjeller 

​Ablasjon er en forholdsvis ny behandling mot hjerteflimmer, og anses som en effektiv måte å stabilisere pasientens hjerterytme. Vanligst er det imidlertid å behandle hjerteflimmerpasienter med legemidler. Men hva er det som avgjør hvem som får hvilken behandling?

​— I utgangspunktet skal alle pasienter i Norge ha et like godt behandlingstilbud, uansett hvor de bor i landet og hvilken sosioøkonomisk status de har (for eksempel inntekt og utdanning). Det vil si at det er pasientens tilstand som skal avgjøre hvilken behandling som bør igangsettes. Denne studien viser derimot at både bosted og sosioøkonomisk status har betydning for hvilken behandling pasienter med hjerteflimmer får, forklarer forskeren som står bak studien, Frank Olsen ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE).​

​Han viser til at pasienter med høy utdanning og høy inntekt oftere ble behandlet med ablasjon dersom de hadde hjerteflimmer. Og jo eldre pasientene var, dess viktigere var effekten av utdanning.​

​​​Flere menn enn kvinner fikk ablasjon 

​Studien viser videre at en høyere andel mannlige atrieflimmerpasienter ble behandlet med ablasjon sammenlignet med kvinnelige. Det gjaldt i alle aldersgrupper og i hele studieperioden. Særlig yngre menn fikk denne behandlingen.

​Kjønnsforskjellene avtok imidlertid med økende alder, og i aldersgruppene 60—69 og 70—75 var forskjellene små.

​— Det er behov for mer forskning på kjønnsforskjeller i behandlingen av pasienter med hjertesykdom, påpeker Frank Olsen.​

​​Helsekompetanse og pasientpreferanser spiller inn 

​​Ablasjonsbehandling tilbys ved de fire universitetssykehusene og ved ett privat sykehus i Norge. I studien kommer det fram at det var betydelig geografiske forskjeller i hjerteflimmerbehandlingen. ​

​Pasienter i Nord-Norge ble i minst grad behandlet med ablasjon, men her var det også interne variasjoner. Sjansen for å få ablasjon var nesten dobbelt så stor for pasienter i Bergensområdet sammenlignet med i Stavanger. Den geografiske variasjonen kan ikke forklares av forskjeller i inntekts- eller utdanningsnivå.​

​— Det er flere årsaker til at det er så store forskjeller i behandling av hjerteflimmer. Forskjeller i helsekompetanse og hvilke krav og preferanser pasientene har er trolig viktige årsaker til den sosioøkonomiske variasjonen, men også legenes preferanser og praksis spiller inn. Noe av den geografiske variasjonen kan også komme av forskjeller i ablasjonskapasitet, sier Frank Olsen.​

​Han påpeker at geografisk variasjon knyttet til forskjeller i klinisk praksis og leverandørpreferanser tyder på at det er behov for tydeligere retningslinjer. Både på spesialistnivå og på henvisende nivå.​

​— Forskjeller i bruk av helsetjenester kan muligens tyde på overforbruk og overbehandling, men det kan også bety at deler av befolkningen ikke får helsetjenester de har krav på.​

​​​Del av doktorgradsprosjekt 

Studien er en del av Frank Olsens doktorgradsavhandling som kartlegger befolkningens bruk av offentlig finansiere helsetjenester. Han undersøker blant annet om det er forskjeller ut i fra pasientenes bosted, utdannings- og inntektsnivå. 

Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet BMC Public Health. ​

Olsen d​isputerte 21. juni i år ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet.

Se også: Barns sykehusinnleggelse varier med foreldrenes utda​nningsnivå​ 

​​​​​FAKTA: ​​​​

Om studien 

• ​​​​​Målet med studien var å finne ut om det er pasientrelaterte eller geografiske forskjeller i bruk av kateterablasjon blant atrieflimmerpasienter i Norge. 

• ​​Data er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) og Statistisk sentralbyrå (SSB). 

• ​​Studien omfatter data på individnivå av alle nordmenn i alderen 25 til 75 år diagnostisert med atrieflimmer fra 2008 til 2017.  

• ​​Det utgjorde totalt 88 534 pasienter, hvorav 29 233 var kvinner og 59 301 menn. 

• ​​​​​Dataene fra NPR inkluderte pasientdemografi (boliginformasjon, fødselsår og kjønn), start- og sluttdato for kontakten, sykehus, kontakttype, diagnoser og kliniske prosedyrer.  

• ​Dataene fra SSB inkluderte inntekt og utdanningsnivå hvert år, kjønn, fødselsår, dødsdato, utvandringsdato og bokommune.

​​Ablasjon er en nyere behandlingsmetode for atrieflimmer hvor medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger. Ablasjon gjøres ved hjelp av elektrisk strøm, radiobølger eller kjemiske stoffer som føres via katetre til hjertet. Ablasjon er en behandlingsmetode for å fjerne de områdene i hjertets forkamre som er årsak til atrieflimmeret. Ved ablasjon «ødelegges» en liten del av vevet slik at uønskede elektriske forstyrrelser blir blokkert.  Metoden gir effektiv behandling for enkelte hjerterytmeforstyrrelser. Spesielt radiofrekvensablasjon har på grunn av tekniske nyvinninger de senere år fått større bruksområde ved ulike rytmeforstyrrelser, også ved vanlige tilstander som atrieflimmer. Behandlingen gjøres i spesiallaboratorier ved sentra for rytmeforstyrrelser, i Norge ved de fem regionsykehusene. 

Kilder: St. Olavs hospital, Store norske l​eksikon​

​​​​Om atrieflimmer (hjerteflimmer) 

Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer. Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile. Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte. 

Kilde: Helsenorge.​no ​