Behov for omstilling

Flere eldre stiller særlig store krav til kommunale tilbud, samtidig som de fleste kommunene har befolkningsnedgang. Det gjør tilgangen til kvalifisert arbeidskraft krevende, i en tid der flere kommuner har økonomiske utfordringer. Det er relativt flere små kommuner i Helse Nord, og slik Generalistkommuneutvalgets NOU peker på, stilles det store krav til hva kommunene skal levere på.

Riksrevisjonens rapport om samhandling for en bærekraftig helsetjeneste fra mai 2026 peker på at endring er nødvendig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste fremover. Det er derfor avgjørende å finne gode løsninger for samling mellom omsorgsnivåene for å sikre pasientene gode og sammenhengende tjenester. 

Ifølge folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI), er behovet for helsetjenester høyere i nord grunnet eldre befolkning og lavere utdanningsnivå. Samarbeid og samhandling er derfor svært viktig for å gi befolkningen tilgang til nødvendige helsetjenester og anvende de samlede ressursene riktig og effektivt.

Kommunene forebygger sykdom, fanger opp behov tidlig, gir kontinuerlig oppfølging og habilitering/rehabilitering, sørger for trygg hjemmebasert behandling, fastlegetjenester og legevakt. Det bidrar til riktige innleggelser, kortere liggetid, færre unødige reinnleggelser og bedre pasientforløp mellom nivåene.

Befolkningens grunnleggende behov dekkes av kommunale skoler, helsetjenester, botilbud, aktivitetstilbud og oppvekst- og omsorgstjenester. Gode kommunale tjenester er derfor fundamentet i en sammenhengende helsetjeneste, før, under og etter kontakt med spesialisthelsetjenesten.

Som Riksrevisjonens rapport peker på, er velfungerende kommunale tilbud helt avgjørende for at spesialisthelsetjenesten skal kunne levere på sitt oppdrag. For innbyggerne er det viktige at helsehjelpen er tilgjengelig, virksom, trygg og av god kvalitet. Om tjenesten leveres av kommunen eller spesialisthelsetjenesten er av mindre betydning. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at helsehjelpen ytes i tråd med LEON-prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå for å sikre helsevesenets bærekraft fremover.

Helse Nord har en relativt eldre befolkning, og har allerede passert punktet for flere eldre enn yngre i befolkningen. En eldre befolkning har større behov for helsehjelp, noe som setter helsevesenet under sterkt press. 

Det er derfor helt nødvendig å finne løsninger for god samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Mange små kommuner og eldre befolkning gjør at den demografiske utviklingen tidligere slår negativt ut på befolkningens størrelse og sammensetning i nord. Den såkalte eldrebølgen har allerede inntruffet flere år før i resten av landet.

En eldre befolkning gir lavere fødselstall, og bidrar til at befolkningen i Nord-Norge utgjør en stadig mindre andel av Norges befolkning. Aldersforskyvningen gjør at det blir færre innbyggere i kommunene i arbeidsfør alder, noe som svekker kommuneøkonomien, så vel som forsørgerbrøken og tilgangen til helsepersonell. 

Befolkningens alderssammensetning er den viktigste årsaken til endring i befolkningens helse. Det er særlig kroniske sykdommer som KOLS og diabetes, senskader etter kreftbehandling, demens, muskel- og skjelettlidelser og ruslidelser som forventes å øke på grunn av demografisk utvikling.  

Demografiske framskrivninger beskrives nærmere under framskrivning og demografi.

Medisinskfaglig utvikling og høyspesialisering virker personelldrivende gjennom faglige krav til kvalitet, volum, forsvarlighet, og investeringer i utstyr.

Når bosetningen er spredt er det nødvendig at det utbredte og vanlige tilbys ved lokalsykehuset, slik at befolkningen har god tilgang til helsehjelp uten å måtte reise langt. Faglig samarbeid, hospitering og ambulering blir derfor enda viktigere i årene fremover.

Den faglige spissingen med stadig økende grad av grenspesialisering er en sentral driver for større fagmiljø.

Medisinskfaglig utvikling gjør at flere av oss lever lenge med flere samtidige sykdommer og av den grunn har behov for et helhetlig tilbud med god breddekompetanse innen eks. indremedisin og kirurgi.

Det er samtidig behov for spesialisert kompetanse for å ivareta faglig kvalitet og likeverdighet.