Behov for omstilling

Samhandling i nord skjer mellom våre helseforetak og Nord-Norges 80 kommuner.

Flere eldre stiller særlig store krav til kommunale tilbud, samtidig som de fleste kommunene har befolkningsnedgang. Det gjør tilgangen til kvalifisert arbeidskraft krevende, i en tid der flere kommuner har økonomiske utfordringer. Det er relativt flere små kommuner i Helse Nord, og slik Generalistkommuneutvalgets NOU peker på, stilles det store krav til hva kommunene skal levere på.

I utvalgets NOU fremheves at lovoppnåelsen er lavest for små og usentrale kommuner, som utgjør flertallet av alle kommuner i Helse Nord (om lag 75 prosent). Det ble nedsatt en kommunekommisjon 9. mai 2025 med mandat om foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren og finne løsninger for bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunene. Delutredning en ble sendt på høring i april 2026, og utvalget skal levere andre delutredning i løpet av 2026.

Riksrevisjonens rapport om samhandling for en bærekraftig helsetjeneste fra mai 2026 konkluderer med at svak ivaretakelse av kommunalt ansvar overbelaster sykehusene, både fordi pasienter blir behandlet i spesialisthelsetjenesten grunnet manglene kommunale tilbud og fordi svak samhandling gjør at mange pasienter ikke mottar sammenhengende tjenester.

Ifølge folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI), er behovet for helsetjenester høyere i nord grunnet eldre befolkning og lavere utdanningsnivå. Samarbeid og samhandling er derfor svært viktig for å gi befolkningen tilgang til nødvendige helsetjenester og anvende de samlede ressursene riktig og effektivt.

Kommunene forebygger sykdom, fanger opp behov tidlig, gir kontinuerlig oppfølging og habilitering/rehabilitering, sørger for trygg hjemmebasert behandling, fastlegetjenester og legevakt. Det bidrar til riktige innleggelser, kortere liggetid, færre unødige reinnleggelser og bedre pasientforløp mellom nivåene.

Befolkningens grunnleggende behov dekkes av kommunale skoler, helsetjenester, botilbud, aktivitetstilbud og oppvekst- og omsorgstjenester. Gode kommunale tjenester er derfor fundamentet i en sammenhengende helsetjeneste, før, under og etter kontakt med spesialisthelsetjenesten.

Som Riksrevisjonens rapport peker på, er velfungerende kommunale tilbud helt avgjørende for at spesialisthelsetjenesten skal kunne levere på sitt oppdrag. For innbyggerne er det viktige at helsehjelpen er tilgjengelig, virksom, trygg og av god kvalitet. Om tjenesten leveres av kommunen eller spesialisthelsetjenesten er av mindre betydning.

Riksrevisjonens rapport peker videre på at utskrivningsklare pasienter opptar kapasitet i sykehusene, noe som er svært ressurskrevende for samfunnet da et døgn i sykehus har en betydelig høyere kostnad enn et døgn i et kommunalt tilbud, samtidig som det hindrer sykehusene i å yte rask helsehjelp til andre pasienter på grunn av kapasitetshensyn. Det er derfor helt nødvendig å finne løsninger som ivaretar både utskrivningsklare pasienter og pasienter som venter på et tilbud.

Mange små kommuner og eldre befolkning gjør at den demografiske utviklingen tidligere slår negativt ut på befolkningens størrelse og sammensetning i nord. Den såkalte eldrebølgen har allerede inntruffet flere år før i resten av landet.

En eldre befolkning gir lavere fødselstall, og bidrar til at befolkningen i Nord-Norge utgjør en stadig mindre andel av Norges befolkning. Aldersforskyvningen gjør at det blir færre innbyggere i kommunene i arbeidsfør alder, noe som svekker kommuneøkonomien, så vel som forsørgerbrøken og tilgangen til helsepersonell. 

Demografiske framskrivninger beskrives nærmere under framskrivning og demografi.

Medisinskfaglig utvikling og høyspesialisering virker personelldrivende gjennom faglige krav til kvalitet og forsvarlighet, og investeringer i utstyr.

Samtidig er det en forventning i befolkningen om lokal tilgjengelighet i en langstrakt region. Det utbredte og vanlige bør tilbys ved lokalsykehus for å god tilgang til helsehjelp uten å måtte reise. Sykehus i nettverk, faglig samarbeid, hospitering og ambulering blir derfor enda viktigere fremover for å kunne tilby tilstrekkelig faglig bredde.

Den faglige spissingen med stadig økende grad av grenspesialisering er en sentral driver for større fagmiljø. Medisinskfaglig utvikling gjør at flere av oss lever lenge med flere samtidige sykdommer og av den grunn har behov for et helhetlig tilbud med god breddekompetanse innen eks. indremedisin og kirurgi. Disse driverne virker i motsatt retning, blant annet fordi man ikke kan etablere grenspesialiserte avdelinger i alle lokalsykehus fordi det da blir for få pasienter.