Ofte stilte spørsmål

Helse Nord RHF er et av fire regionale helseforetak. De tre andre er Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst.

Helse Nord RHF skal sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får de beste spesialisthelsetjenestene i den landsdelen der de bor.

Dette oppdraget løser vi blant annet gjennom våre fire sykehusforetak: Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. I tillegg kjøper vi tjenester fra private institusjoner og lege- og psykologspesialister som vi har avtale med. Helse Nord RHF eier også helseforetakene Helse Nord IKT og Sykehusapotek Nord.

Helseforetakene i Helse Nord har til sammen rundt 18 000 ansatte.

Begrepet Helse Nord bruker også som begrep når vi snakker om hele foretaksgruppa under ett.

Det er Stortinget og regjeringen som bestemmer rammene for hva Helse Nord skal gjøre. Bestillingene til de regionale helseforetakene er samlet i det som kalles et oppdragsdokument.

Oppdragsdokumentet leveres fra vår eier Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene i et foretaksmøte ved starten av året.

På samme måte styrer det regionale helseforetaket sine helseforetak. Årlig gis oppdragene til helseforetakene, og oppdragsdokumentet overleveres formelt i foretaksmøte.

I Norge er den offentlige helsetjenesten delt i to:

Primærhelsetjenesten drives av kommunene og har ansvar for fastlegene, pleie- og omsorgstjenester og andre tilbud som gis over lang tid i nærmiljøet ditt. Primærhelsetjenesten kan henvise pasienter og brukere til spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten drives av de fire regionale helseforetakene Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Tjenesten består blant annet av sykehus, institusjoner og tilbud innen psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering og røntgen.

Ansvarsfordelingen mellom de regionale helseforetakene og kommunene er blant annet knyttet til graden av spesialisering av tjenestene.

Et regionssykehus er det sykehuset i hver helseregion som er utpekt som hovedsykehuset. Regionsykehuset vil ha det største tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i helseregionen.

I Helse Nord er Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø vårt regionssykehus.

Et akuttsykehus er et sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi.

Et stort akuttsykehus er et sykehus med opptaksområde på mer enn 60–80 000 innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter.

I Helse Nord har vi ett stort akuttsykehus, det er Nordlandssykehuset i Bodø.

DPS gir tilbud til voksne over 18 år og omfatter hovedsakelig planlagt døgnbehandling
og poliklinikk for alminnelige og utbredte psykiske lidelser og rusproblemer. Andre
tjenestetilbud er ambulante behandlingsteam, inkludert akutt-team med vaktberedskap.

Noen regionale tilbud er også lagt på DPS-nivå, eksempler er medikamentfri behandling for alvorlige psykiske lidelser og OCD-teamet ved UNN. 

Det betyr å finne ut av hvor pasientene og brukerne våre får de ulike typene utrednig, behandling og oppfølging. 

Alle kan ikke gjøre alt. Noen funksjoner og oppgaver tilbys ved mange av de elleve sykehusene i Helse Nord. Mer høyspesialiserte utredninger og behandlinger må pasientene kanskje til Nordlandssykehuset Bodø eller Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø for å få.

Slik funksjons og oppgavedeling har vi det allerede i Helse Nord. Også i de andre helseregionene fordeler de funksjoner og oppgaver mellom sykehusene sine.

Det er eieren vår, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har gitt Helse Nord RHF i oppdrag å vurdere funksjons- og oppgavedelingen i regionen.

Oppdraget ble gitt i et foretaksmøte 9. november 2022. 

Hovedgrunnen til at Helse Nord må endre er mangelen på fagfolk, den medisinske spesialiseringen som krever mer fagfolk og befolkningsutviklingen. Dagens struktur er rett og slett ikke mulig å bemanne.

Les mer om de ulike hovedgrunnene ved å klikke på lenkene under:

Revidert fremdriftsplan ble vedtatt av styret i Helse Nord RHF 22. mai i år. Det er denne vi forholder oss til.  Dersom vi ser at fremdriftsplanen blir en utfordring, må vi gå tilbake til styret og be om at den blir utvidet.

Styresak 75-2023: Tiltak for å sikre bærekraft – endring av framdriftsplan

Per i dag er det kun Helse Nord RHF som har fått i oppdrag å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedelingen fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Men problemet med mangel på fagfolk gjelder også resten av landet.

Dette beskrives blant annet i Helsepersonellkommisjonen sin rapport «Tid for Handling» som ble publisert i februar 2023. Den kaster lys over en stor utfordring i norsk helsevesen. En aldrende befolkning tvinger frem endringer i helsetjenestene, og vi går inn i en fremtid hvor færre helsepersonell må ta hånd om en økende mengde pasienter.

Arbeidsgruppene har medlemmer fra helseforetakene, kommunene, det regionale brukerutvalget, de tillitsvalgte og det regionale helseforetaket.

Oversikt over medlemmer finner du på nettsidene til arbeidsgruppene 

Hver arbeidsgruppe har levert én rapport. Du finner oversikt over alle delrapportene på denne siden.

Arbeidsgruppen skal i sin rapport:  

• foreslå tre alternativer, inkludert 0-alternativet (dagens organisering), til ny funksjons- og oppgavedeling for de respektive utredningsområdene.
  
  
• gi en begrunnet anbefaling av det beste alternativet. 

Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av alle de tre alternativene. 

Anbefalinger, ikke beslutninger

Delrapportene er viktige for arbeidet som skal gjøres videre i å utforme en helhetlig plan, men de er altså anbefalinger og ikke beslutninger.

Det er styret i Helse Nord som fatter beslutning om en helhetlig plan. Det gjøres 20. desember, og planen vil deretter bli sendt på en bred høring. Endelig plan skal vedtas i Helse Nord sitt styre først i slutten av april neste år, etter at alle høringsinnspill er vurdert.

Mer om oppdraget til arbeidsgruppene

Mer detajer om oppdraget beskrives her: Mål, hovedretninger og utredningskriterier som grunnlag for anbefaling i arbeidsgruppene.pdf

Få oversikt over hele utredningsorganisajonen: Slik er utredningen av funksjons- og oppgavedelingen organisert

Les hele mandatet for utredningsarbeidet: Mandat for utredning av funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord

Delrapportene fra arbeidsgruppene skal brukes i arbeidet med å utforme en helhetlig plan for funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord. 

Planen skal utformes av administrerende direktør i Helse Nord RHF sammen med hennes ledergruppe og interne ressurser. Planen skal risiko- og sårbarhetsanalyseres.

Et høringsutkast av den helhetlige planen skal legges frem for styret i Helse Nord RHF 20. desember. Det er de som fatter beslutning om høringsutkastet til den helhetlige planen.

Planen vil deretter bli sendt på en bred høring. 

Endelig plan skal vedtas i Helse Nord sitt styre 25. april 2024, etter at alle høringsinnspill er vurdert.

Den helhetlige planen vil deretter bli lagt frem for vår eier, Helse- og omsorgsdepartementet som tar den videre til politisk behandling.

Det er for tidlig å si. Men det vi kan si er at befolkningen i Nord-Norge også i fremtiden skal få den helsehjelpen de trenger når de trenger det, inkludert forsvarlig akuttberedskap.

Tidslinje funksjons- og oppgavedeling